# Strømforbruk ved kjøling: hva det faktisk koster

Hva SEER og EER betyr for regningen, hvorfor energimerkets årsforbruk ikke gjelder for deg, og hvordan du regner ut ditt eget forbruk.

Energimerket oppgir et årlig forbruk i kilowattimer. Det tallet er en sammenligningsverdi beregnet for en europeisk kjølesesong, ikke en prognose for boligen din. Denne guiden viser hvordan du kommer fram til et tall som gjelder deg.

## SEER og EER er ikke samme størrelse

**SEER** er sesongvirkningsgrad. Den beregnes over en hel kjølesesong med varierende utetemperatur og last, og premierer anlegg som er effektive på delvis last.

**EER** er virkningsgrad i ett enkelt driftspunkt, ved full last. Den brukes for flyttbare enheter.

Fordi SEER veier inn mange timer med lav last, blir tallverdien systematisk høyere enn EER for samme teknologi. Å sammenligne SEER 8,5 mot EER 2,8 og konkludere med at det ene er tre ganger bedre, er derfor feil. Forskjellen er reell, men mindre enn tallene antyder.

I katalogen fører vi dem som to atskilte felt, og de vises aldri i samme rad i sammenligningen.

## Regnestykket du faktisk trenger

Det eneste du trenger er effektopptaket og antall driftstimer:

**Forbruk (kWh) = effektopptak (kW) × driftstimer**

Effektopptak er dessverre ikke oppgitt av alle produsenter. Der vi har funnet det, står det i gruppen **Strøm og forbruk** på modellsiden. [Olimpia Splendid Unico Easy S2 HP](/modeller/olimpia-splendid/unico-easy-s2-hp) oppgir 0,8 kW, og [Electrolux Comfort 600](/modeller/electrolux/exp26u339cw) oppgir 0,92 kW.

Et eksempel: en flyttbar enhet på 1,0 kW som går fire timer om dagen i tre uker.

1,0 kW × 4 timer × 21 dager = **84 kWh**

Med en strømpris på 1,50 kroner per kilowattime inkludert nettleie blir det rundt 126 kroner for sesongen.

Det er verdt å si høyt: for en norsk husholdning som kjøler noen uker i året, er strømkostnaden ved kjøling sjelden det avgjørende ved kjøpet. Det gjelder ikke for et kontor som kjøler åtte timer daglig hele sommeren.

## Hva mangler i regnestykket

Effektopptaket gjelder når kompressoren går. En inverterstyrt enhet går ofte lenger, men på lavere effekt. En enhet uten inverter går for fullt og stopper.

Det betyr at et anlegg med inverter kan ha flere driftstimer og likevel lavere forbruk. Det betyr også at regnestykket over gir et **maksimaltall**, ikke et snitt.

## Når virkningsgraden faktisk betyr penger

Forskjellen mellom to fast monterte anlegg kan være betydelig. Blant de kildekontrollerte modellene i katalogen spenner SEER fra 6,22 til 11,7:

- [Daikin FTXF35D](/modeller/daikin/ftxf35d) har SEER 6,22.
- [Mitsubishi Electric UWANO Pure 6300](/modeller/mitsubishi-electric/uwano-pure-6300) har SEER 11,7.

For samme kjøleoppgave bruker den første nesten 90 prosent mer energi. Men fordi grunnforbruket til kjøling i Norge er lavt, blir differansen i kroner beskjeden for en bolig.

Regnestykket snur hvis anlegget også skal varme. Da er det SCOP som gjelder, driftstimene er mange ganger flere, og forskjellen mellom SCOP 4,3 og 5,2 slår ut på hele fyringssesongen. **For norske forhold er varmesiden nesten alltid der pengene ligger.**

## Klimasonene på energimerket

SCOP oppgis for EUs middels klimasone med mindre annet står. Norske forhold ligger nærmere den kalde sonen.

Der produsenten oppgir begge, ser du forskjellen tydelig. [Toshiba Polar 25](/modeller/toshiba/polar-25) oppgir 5,10 for middels klima og 4,01 for kaldt. Årsforbruket følger med i samme dokument: 741 kWh i middels sone mot 2 042 kWh i kald. Det er den norske virkeligheten.

Oppgir en produsent bare tallet for middels klima, vet du at det reelle tallet for et hus i innlandet er lavere. Hvor mye lavere, vet du ikke, og vi gjetter ikke.

## Enslanget mot toslanget

For flyttbare enheter er slangeoppsettet viktigere enn EER-tallet.

En enslanget enhet skaper undertrykk og trekker varm uteluft inn gjennom utettheter. En toslanget enhet, som [De'Longhi PAC EL112 CST](/modeller/delonghi/pac-el112-cst), henter kondensatorluften utenfra og unngår dette.

Effekten er reell, men vanskelig å tallfeste generelt, fordi den avhenger av hvor tett boligen er. En tett, nyere leilighet taper mindre enn et gammelt hus med utettheter overalt.

## Tre grep som betyr mer enn modellvalget

1. **Utvendig solskjerming.** Markise eller utvendig persienne stopper varmen før den kommer inn. Innvendige gardiner stopper den etter at den er inne, og hjelper langt mindre.
2. **Riktig dimensjonering.** Et overdimensjonert anlegg går i korte støt og bruker mer energi enn nødvendig. Se [guiden om dimensjonering](/guider/dimensjonere-aircondition-romstorrelse).
3. **Rene filtre.** Et tett filter senker luftmengden, som senker både effekt og virkningsgrad. Dette er tiltaket med best forhold mellom innsats og virkning.